Verdensarv

Verdensarvlisten

Stedene på verdensarvlisten er valgt ut fordi de har en helt unik kulturell eller naturhistorisk betydning for menneskeheten. Dette innebærer et stort ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.

Verdensarvstatus gir et ekstra kvalitetsstempel og en eksklusiv internasjonal status, og Norge har forpliktet seg til å forvalte og ivareta disse områdene etter beste praksis. En plass på listen betyr at det må foretas verdivalg for areal- og ressursbruk, også i fremtiden. Det er viktig å ikke ødelegge natur- og kulturarvverdiene, og det er krav om en forvaltningsplan som tydelig viser hvordan verdensarven skal ivaretas.

Verdensarvkonvensjonen

I 1972 ble Unesco-konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv vedtatt, mest kjent som verdensarvkonvensjonen. Målet med denne konvensjonen er å identifisere kultur- og naturarv av universell verdi, som da skrives inn på verdensarvlisten.

Per 2024 er 1223 steder med på listen, fordelt på 168 medlemsland. Norge ratifiserte verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977, og allerede i 1979 ble Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke skrevet inn på verdensarvlisten.

Les mer om verdensarvkonvensjonen og verdensarvlisten her

Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølgingen av verdensarven i Norge. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen og Riksantikvaren koordinerer samarbeidet mellom de to direktoratene.